Alma Ata - Kirgisistan

Startside

 

 

 

2. oktober

 

Oslo- Frankfurt -Alamata .

For å komme til Kirgisistan, som er vår første stopp i 16 dager, må vi ta turen om Kazakstan og Almata. Der skal vi være  i 2 døgn før turen går over landegrensa med buss til hovedstaden Bishkek, ca. 120 km.

Ankom hotellet 01:00. 6 timers flytur med Lufthansa. 4 timer foran Norge.  Drosje til hotell Jeppeson. Pruta ned prisen til 4000 fra 6000( ca.180 kr). Hotellet ligger i ytterkanten av byen. "Rommet" viste seg å være en suite med stue, kjøkken, soverom og bad.

Har gått til sentrum, (tror vi er i sentrum nå), ca. 1 mil i høstlig vær, 10 grader og småregn.

Inntrykk så langt:

  • mange etniske grupper, flest med asiatiske trekk.
  • byen er russisk: store grå bygninger, mye trafikk og forurensning, ingen intime smågater.
  • prisnivå er ca 50% av norske priser
  • overraskende mange unge som snakker engelsk, og er hjelpsomme

Sitter nå på internettkafe og jobber litt med siden. Alt i alt en vellykket start.

 

 

 

3. oktober

Buss fra Alma ata - Kazakstan til Bishkek - Kirgisistan

Tok minibuss fra bussstasjonen som drar når den er full. 40 kr pr person og tar 4 timer. Bussturen ut av Alm ata er det mest kaotiske vi har sett, biler på kryss og tvers, tuting og bulking, fotgjengere kryssa 6-8 feltsveien (alt avhengig av bredde på veien og størrelse på biler) når det måtte passe.

Turen gikk gjennom et steppeliknende landskap hvor innhøstinga var i full gang, mye poteter. Det var brunsvidde sletter med snøtopper i det fjerne, og flokker med kuer og hester her og der. "Konene" satt på huk langs veien og solgte vannmeloner, epler, druer og en mengde andre "normale" og mer eksotiske frukter.

Utvalget av mer eksotiske frukter ble større jo nærmere Kirgisistan vi kom. Grenseovergangen var rimelig kaotisk, hundrevis som måtte krysse grensen til fots. Da vi hadde vist våre pass og visa i boden, ropte vakta på en fyr og sa "norwegia". Han så i passene og sa : "Bor du i Kongsberg? Jeg har bodd 3 mnd i Haugesund og  6 mnd i Oslo". Ja, vi fikk oss en herlig latter alle tre. Det blir nok sannsynlig en stund til vi snakker norsk (trodde vi da), i alle fall med en militær grensevakt. Vegene er flotte og farta lå på 110-120 med noen hasardiøse forbikjøringer og bråsvinging for kuer som krysset veien. Vi så kuer som gresset i midtrabatten, tjora fast i en stolpe med 2-3m bevegelsesradius. Økologisk melk....

 

 

 

Bishkek

800 m.o.h., 800000 mennesker, kirgisere, russere, ukrainere og andre ulike folkegrupper. 

Litt dårlig start; kontoret som hadde ordnet med overnatting på Asian Montain hadde rota med bookingen, og vi ble kjørt til Shunkar Asia, et guesthouse ca 3 km fra sentrum. Vi fikk den første  natta gratis. Anastasia beklaget og beklaget, og bekostet turen opp til fjellet neste dag. Det skulle vise seg at vi ble godt fornøyd med stedet vi ble plassert på. 11  rom, hvor 4 ute i hagen i et lite hus. Disse hadde felles bad, mens rommene i hovedhuset er store med eget bad. Betjeningen er unge, og jentene i resepsjonen snakker godt engelsk. I går lærte jeg  de unge "kokkene", sønner av en onkel, å lage eggerøre til frokost. Huset ligger i en flott hage med høye gjerder og låst port. Vi følger oss sikre og godt ivaretatt. I hagen er det nøttesesong; valnøtter og eikenøtter ligger rundt på gårdplassen. Druer og plommer er høstet inn, men rosene har ennå noen duftende kronblader. Prisen inkl. frokost er 48$.

Lenin og andre store monumenter har ennå sentrale plasseringer, og setter sitt preg på bybildet,

med bla store bygninger, teater, museum etc. etter sovjettida.

 

Osh - det største markede i byen

 

 

Ala Archa - en av mange nasjonalparker i Kirgisistan
 

Vår "taxisjåfør" opp i nasjonalparken Ala Archa var en russervennlig, delvis engelsktalende eldre mann med grå hestehale under capsen. Kunne minne om en raddis fra 60 årene, men bakgrunnen tydet ikke på det, var økonomutdannet i Ukraina. Han fortalte om forfallet etter at russerne var dratt, og noen late Kirgisere som ikke holdt orden på ting som var bygd opp i Sovjettiden.

Faren hans var jagerflyger under 2. verdenskrig og var fra Ukraina. Han selv var oppvokst ved forskjellige militærbaser, og hadde mye å si om forholdet øst- vest. Vi passerte den amerikanske basen på veg opp den 2 mil lange turen opp til fjellet. Små landsbyer uten vann og strøm passerte forbi bilvinduet. Etter bompasseringa kom vi til en liten "Alpelandsby" Med hytter for rike byfolk som søkte opp hit i sommerheten. Stedet var også et alpinsenter om vinteren.

Turen i fjellet var en flott opplevelse, vi var oppe på rundt 2500 meter mens fjellene rundt er på bortimot 5000 meter.

Det var 5 - 10 centimeter nysnø, strålende sol og bortimot norsk påskestemning.

 

Etter dette ble det nye sko og en tur til inn en av de andre dalene i Ala Archa

 Snøsmelting - måtte uti for å krysse elva. Om det var kaldt?

                                                                                                               

9. Oktober

Busstur Bishkek - Tamga

 

30 mil. humpete veg, 6 timer i overfylt minibuss, og gutta i baksetet ville gjerne ha Egil som bror og delte ivrig ut både solsikkefrø og vodka, noe ”Egilbrother” avstod fra. Det var mange gulltenner på bussen, vi så bare glitrende gull når ungjenta i framsetet på 16 smilte sjenert. Noen mil før vi kom til Issyk Kul, verdens nest dypeste høylandsinnsjø, var det godt å strekke på beina, og få i seg en brødskive. Egil fikk en ny venn med den typiske hatten, mens Gerd var på toalettet, godt og ha vært i fjøset før...., 6 båser med ca 1 m vegg i mellom med fritt fall ned i bakken. Våtservietter er en god venn.

 

Chuidalen er fruktbar, og var et viktig område for dyrking av frukt og grønnsaker under sovjetperioden. Nå ligger det meste brakk, som mye annet. 

Den salte innsjøen Issyk Kul ligger ca 1700 m over havet, er 182 km lang, opptil 61 km bred og 702 m dyp, den er omkranset av fjell opp i mot 5000 m på alle kanter. Bildet er tatt mot nord hvor snødekte topper skimtes mellom skydottene.

På nordsiden ligger de mange og lange sandstrendene som var svært populære blant ferierende russere. Det meste har forfalt etter Sovjets kollaps, spøkelseshotellene ligger på rekke og rad. Men nå satses det på turistene igjen og mange håper dette blir levebrødet i framtida, for det er ikke mye annet som gir penger i kassa. Mye arbeidsløshet og ingen økonomisk bistand fra staten. Pensjonister får et lite beløp på noen hundre kroner i mnd. 

 

 

3 dager i Tamga

"Nå tror jeg at jeg angrer" var replikken fra den mannlige deltakeren på turen da vi stod utenfor porten til Tamga guesthouse

Ingen ringeklokke, høye gjerder med en skulende schæfer innenfor. Gatene var gjørmete etter den lille regnskura og dyrelorten hadde samlet seg i kjerresporene. MEN det skulle vise seg at innenfor portene lå et hyggelig familiedrevet gjestehus med 12 rom og en nydelig hage med frukt og grønnsaker. Det var kaldt om natta, men nydelig i sola på dagen. God hjemmelaget mat ble servert i et rom med 6 bord uten oppvarming og isolering. Det var bare en ting å gjøre den første kvelden da sikringene gikk på gangen, krabbe til køys med lue og ullstilongs. Neste dag ble spiserommet atskillig varmere med 16 canadiere på tur.

Vi hadde to flotte dagsturer, den ene til Tamga Tash (1500 år gammel "letter" Hellig Buddhistisk stein - Mantra) og videre innover Tamga valley. Oppe i dalen ble vi stoppet på en gedigen sauefarm hvor vi ble godt mottatt med unger, brød og sukkertøy. Kvinnene var kommet opp med fersk rød og mat til mannfolkene. Det var s

Den andre dagen var vi tur med sjåfør/ guide til Chong Kyzyl Suu og Juku river valleys - med sine røde fjell og varme kilder.(vi droppet badet)

Vider til Skazka (eventyr) valley med sine sandsteinklipper som vær og vind har formet til fantasifulle slott, mennesker og dyr i farger fra dyp rød til lys oransje og gul. Området minnet om en miniatyrcanyon.

 

Kaldt????                                                              Utsikt fra verandaen

 

 

En ettermiddag på byen i Tamga sentrum.

Folen stakk av, og vi måtte hjelpe til med å få tak i den. På hestekjerra er sauen bundet fast, hjem til melking??

 

En tur i Sazka - Eventyrdalen

 

 

5 dager i Karakole

Etter en fin 3 timers tur med guide over et fjellpass på ca 2800 m. ned til Jety- Oguuz george, ble vi kjørt med russisk kavas(militærkjøretøy som kom fram i søle og steinur), ned  til Karakol. En by på sørsiden av Issuk Kuul med ca  80000. (uoff. noe mer.) Området rundt innsjøen er fruktbart, og folkene her har det nok ”bedre” enn mange andre steder. Det satses nå på turisme, fotturer på ulike lengder, overnatting i telt eller jurte. Den norske turistforening har i flere år hatt turer hit, og bygger nå opp turisthytter i samarbeid med lokale myndigheter.

For oss skulle tida i Karakol og i områdene rundt bli noen utrolige dager med naturopplevelser og møter med mennesker som vi ble glad i.

Da vi kom inn i huset til Jammila( Jamillas guesthouse) følte vi oss hjemme med en gang. Det gjorde jo heller ingen ting at dama som satt i den koselig stua med nøtter, frukt og gotterier  flott dandert på fat, sa : Jeg hørte det skulle komme noen fra Norge. Jeg heter Kari og er fra Røyken”. Det var Karis 4. opphold hos Jamilla. Som hun sa, ”det er blitt andre mitt 2. hjem”. Denne gangen var oppholdet på ca 2 mnd. Jamilla har drevet sitt gjestehus i mange år, med 4 rom i 2 etg, innredet i ulike farger, (alt er gjennomført i den valgte fargeskala). Vi valgte det gul, grønne som var mest diskré.

To bad og wc lå i 1.et. ,alltid rent og velstelt. Vi fikk benytte hennes nyinnkjøpte vaskemaskin uten noe ekstra. Jamilla bød alltid på te når vi kom inn, og maten hennes var velsmakende og delikat. Vi spiste middag en gang på byen sammen med et tysk globtrotter par. Prisen for 4 middager, te og 8 pils var 130 kr!

Hos Jamilla betalte vi 50 $ døgnet, middag og lunsj i tillegg (ca 30 kr )

Gjennom Jamilla og Kari fikk vi kontakt med Almas som vi skulle tilbringe 3 dager sammen med på hest. To av dagene på overnatting opp i dalen sammen med Kari og en fetter til Almas. Vi ble godt kjent med Alams og hans familie, kone, sønn, søstere, brødre og flere fam.medlemmer gjennom mange lange og interessante samtaler og besøk i hjemmet. Almas var i ferd med å forsøke å bygge opp sin egen tursistvirksomhet med sine 5 hester. Han snakket godt engelsk etter og ha gått 4 år på universitetet med fagene engelsk og turistbusiness.

 

 

Besøk Skole nr 1

 

 

Centralasias største "animalmarked"

 

 

2 dagers ridetur i Altyn Arashan

 

19.10.08

Det er vår siste kveld i Kirgisistan. Vi har hatt to uforglemmelige uker i dette vakre og spennende landet. Ingen problemer av noe slag. Sol hele tiden, med tempr. mellom 2 – 20 grader avh. av høyden.   Turer i fjellet opp til nesten 3000 m, vandring i noe som må ligne ”red canyon”, røde fjellformasjoner , vakre daler med lauvtrær i høstens farger, frodige sletter og hager med deilig frukt, valnøtter og aprikos. Rideturer gjennom trange daler, over vide sletter med snøtopper i horisonten og lauvskog i høstens farger. Overnatting i fjellresort (hytte med sovesaler og null grader om natta.)Bading i varme mineralkilder og hyggelige måltider med interessante diskusjoner. Det som nok har gjort sterkest inntrykk er møtet med menneskene.

De lever i et land som er svært fattig og utfordringene er mange.  Forskjellen mellom de som har penger og de som må slite for å skaffe nok mat er enorm. Korrupsjon er et stort problem, har du kontakter og penger er du redda, inflasjonen er høy, foreksempel har brødprisen steget 5-6 ganger på 2 måneder. Over halvparten av befolkningen har ikke råd til kjøtt til middag mer enn en gang pr 3. måned - ellers bare brød.

Men tross i de mange utfordringene er menneskene åpne , vennlige og ærlige. Vi kommer nok alltid til å ha en  plass i våre hjerter til dette landet og disse menneskene. Det er nok store muligheter for at vi kommer tilbake for bla å gå fotturer eller for å utforske naturen fra hesteryggen.

Nå må vi pakke og gjøre oss klare for reisa i morgen kl.700 til Alma Ata. Turen tar 4 timer + 2 timers venting på grensa. Toget går kl.17.03 til Novosibirsk.

 

Startside