20. oktober
Lørdag morgen startet vi tidlig på vår tur til Alma Ata, vi var blitt advart mot masse folk og kø på grensa fra Kirgisistan og inn i Kasakhstan.
Vi hadde fått nok av over-overfylte "mazutka" (minibuss) og tok såkalt "shared" taxi de 30 milene fra Bishkek til Alma Ata, men var alene i taxien - 70$ for oss to.
Ingen kø på grensa og det ble 5-6 timers venting på tog - men med nok lesestoff.....
En av grunnene til vi valgte tog på denne strekningen var advarsel fra SAS reisebyrå mot å fly de forholdsvis små flyene som flyr strekningen av og til har problemer med de høye fjellene. Turen starta på ca 300 meter over havet og etter 40 timer på toget var vi på ca 200 meter over havet og de 100 meterne var jevnt fordelt over de 40 timene - hvor ble det av fjellene? Hele Kasakhstan og Russland til Novosibirsk var totalt flatt, time etter time nesten uten bebyggelse - noen små byer og et og annet gårdsbruk innimellom.
Toget holdt ikke helt det vi vil kalle norsk standard, sånn passe reinhold og noe slitt her og der, men greit nok! Det er ikke heilsveiste linjer så det ble å sove til
ka-dong, ka-dong, ka-dong, ka-dong, ka-dong, ka-dong, ka-dong, ka-dong, ka-dong, ka-dong, ka-dong, ka-dong, ka-dong, ka-dong, ka-dong, ka-dong, ka-dong, ka-dong, ka-dong, ka-dong, ka-dong, ka-dong, ka-dong, ka-dong, ka-dong, ka-dong, ka-dong, ka-dong, ka-dong, ka-dong, ka-dong osv.
Kullfyrt varmtvann var godt å ha Novosibirsk
til te, kaffe og nudelsuppe.
Novosibirsk.
De røde tallene på lystavla viser 7.30, minus 3, 750 p (hva nå det er, i fall det er millibar må det være et voldsomt lavtrykk ute), 2 sek/m Vi har god utsikt fra hotell Novosibirsk i 16. etg. ned på jernbanen med sine store lyse grønne bygninger. Byen med 2 mill er i ferd med å våkne til liv. Plassen foran stasjonen er et knutepunkt i byen med busser, trollybusser og tutene biler i flere retninger. Konene setter opp sine små bord med frukt, brus, sukkertøy og sigaretter, og kioskene lokker med alt fra vodka til mel, pølse og do papir. I utkantene av sentrum stiger røyken opp av flere kullkraftverk.
Vi hadde ingen store forventninger om de helt store opplevelsene her inne i Sibir. Men byen overrasket på flere måter.
Langs sentrumsgatene ligger moderne butikker side om side, flest moteklær, parfymerier, sko - mobilbutikker. Dette gjenspeiler seg på alle de motebevisste damene som spankulerer rundt med nylagt sminke på sine 10 cm høye stiletthæler. Folkene er vennelige og hyggelige. Det virker ikke som det er særlige mange europeiske turister. De unge snakker litt engelsk og synes det er kjempegøy hjelpe oss( småsjenert fnising følger med). I gatene suser nye store biler med mørke vindusruter om kapp med noen utrangerte busser og gamle Ladadrosjer. Prisnivået er lavt, men det er store forskjeller fra f.eks kafé til kafé. Kaffelattekafeene med vestkantstil operer med Oslopriser, mens vi på en folkelig kafe spiste middag med to glass øl og te ca 80 kr. (for begge) Vi hadde ingen problemer med å fylle dagene; flere museumsbesøk, jazzsted(viste seg å være russisk visepop), klassisk konsert mm.
I hotellbaren uttrykte den unge servitøren(student) da hun hørte vi var fra Norge: Oh, isn't that a very cold country?......