Etter 4 døgn på et topp hotell satte vi oss på toget med et lite spørsmålstegn om sentrum kanskje var forbeholdt de som hadde mer enn gjennomsnittet i lommeboka.
Alle tog i Russland går etter Moskvatid, i Novosibirsk vil det si 3 timer etter - eller er det før - eller??? For å gjøre det kort, vi fikk 6 timer mer enn vi hadde planlagt i Novosibirsk etter å ha brukt huet!!!
Synes Transibirske er litt oppskrytt til nå; lauvskog, stepper, forfallene rønner og en og annen sau. Men går ut i fra at naturen vil by på litt mer spennende terreng når vi setter oss på toget om noen dager med kurs for Gobiørkenen, Indre Mongolia og Kina
Moskva - Beijing verdens lengste jernbane Enkel servering i vår 2 manns lugar
Glimt ut fra togvinduet
Baikal sjøen Norsk julestemning?
Bursdagsfeiring underveis med russisk sprudlevann
Ulanbaator
Mongolias hovedstad, "nomadelandet" som har 2,5 mill innbyggere strekker seg fra Sibir/ Russland i nord med stepper og skog til Gobiørkenen i sør mot Kina, i vest ligger de høye fjellområdene mot Kasakhstan og områdene mot Kina i vest består i hovedsak av stepper.
Vi har nå vært 5 døgn i hovedstaden inkludert en dagstur opp på høydedragene mot sør. Byen har ikke så mye spennende å by på, men vi har vandret rundt i byen, sett på folkelivet og opplevd det verste trafikkaoset vi noen gang har sett. Det bygges overalt og det er optimisme og tro på framtida blant folk. Det merkes at byen er verdens kaldeste by om vinteren. Vinteren er i ferd med å ta tak i disse dager. I går lå temp. på minus 11. Ikke rart at prisen på varme klær er lav, inkludert skinn og pels. Vi har anskaffet oss pelsluer av rev og gensere i ull fra Kashmirgeita til en latterlig lav pris. I kveld avsluttet vi oppholdet med en middag med ni retter og vin på vårt standsmessige hotell til 500 kr for to. Fruen har fått sin etterlengtede fotmassasje i 60 min til 90 kr.
Nå forsøker vi å få plass til innkjøpene i sekkene slik at alt er klart til avgang kl.7.00 i morgen tidlig med kurs for Kina.
På vei til klosteret for å hilse på den gullbelagte 26 m høye Buddhan
30. oktober
Dagstur til Hustai nasjonalpark
Vi hadde hyra guide og sjåfør med Toyota Landcruiser, og det var et godt valg på steppene, delvis på vei under bygging og delvis ute på frossen "prærie". Det var en to timers kjøretur på ca 10 mil. Godt å komme ut fra smoggen og trafikkaoset til øpna landskap, selv om temperaturen var ca 10 grader minus og vind.
Parken er mest kjent for de ville hestene. Det er ca 250 av dem fordelt på 18 flokker. Ved inngangen til parken ligger det et turiststed hvor man kan overnatte i gire, "filttelt" som er lik hjemmene til nomadene, men i en mer luksuriøse utgave. Ca 40 % av Mongolias 2,5 mill lever som nomader med sauer , kuer geiter og hester. I følge guiden er nomadene rich people. Det er en uttalt målsetting å holde på ungdommen i denne tradisjonelle primærnæringen. Staten yter tilskudd til denne gruppen i form av gratis solceller, vannbrønner, gratis høyere utdanning for noen og gratis legebistand i de små samlingene med nomader. "Tettstedet" kan bestå av fra 15-20 familier og oppover. Barna starter skolen når de er 7 og går 11 år på skolen fra september til mai. I denne perioden er nomadene i ro på vinterplassene som ligger i le av fjellene på sørsiden for å beskytte seg mot vinden fra Sibir og med muligheter for noen varme solstråler midt på dagen. Det kan bli opp til 30-35 minus med mye vind. De bygger opp shelter for buskapen og holder varmen ved å fyre med kumøkk i girene. Vi stoppet hos en bekjent av sjåføren som hadde en gire langs hovedvegen. Denne ble leid ut til overnattingssted for langtransportsjåfører om sommeren mens familien bodde ved sommerbeitene. Denne giren var ca 7m i diameter noen som er en nokså vanlig størrelse for en familie med 5-6 barn. Åpningen ligger alltid mot syd (se tidligere forklaring) og til venstre er sengen som er forbeholdt gjester på dagtid. Sjefen, den eldste mannen, har høysetet på sengen mot nord. På høyre side har kvinner sin plass, som ligger nærmest kjøkkenkroken. I midten er ovnen som fyres med kumøkk og som holdes varm hele døgnet. Det er mor eller far som må legge i ovnen om natta. All mat lages over denne ovnen som har piperør ut i midten av taket. De bruker mest kjøtt fra sau og ku. Kraftige supper kokt på margbein og fett brukes til alle måltider. De lager en type tynn hvetedeig som de har hakket kjøtt inni og koker den i kraft, dubbling. Mest vanlig er sauekjøtt. Dette har vi spist mye av på turen for det var også det kjøttet som ble mest brukt i Kasakhstan, Russland og Kirgisistan. Det skal bemerkes at Egil har litt vanskeligheter med sauelukta( og smaken)....
Vi har hatt en opplevelsesrik dag, mye takket være en kunnskapsrik guide på 24 år. Hovedinntrykket av dette landet sammenlignet med f eks Kirgisistan er at det er et land i utvikling og mindre fattigdom. Det har store mineralforekomster som blir godt utnyttet av staten med hjelp av utenlandsk kapital. Men landet har styringa, tror vi. Men det er som mange andre steder der det er mulighet for å tjene penger, mye korrupsjon. Det ser ut som om landet har greid overgangen fra tiden med stor russisk styring (betegnes som en russisk satellittstat) bedre enn andre, mye takket være nomadekulturen. Nå bygges det enormt med nye leiligheter og infrastruktur, i alle fall her i hovedstaden. De er et stolt folk, men så har de noe å slekte på også da - her i Chinggis Khaans rike.