Fiji

Fiji

BULA!!!(Hei, velkommen, med mer)

I dag er vi tilbake til sivilisasjonen på New Zealand. De to ukene på Fiji har vært utrolig flotte, og helt annerledes enn det vi har opplevd til nå.

Over 330 øyer omringet av korallrev ligger spredt med grønnkledde lier på vulkanjordsmonn. Sjøen er koboltblå, akkurat slik du forventer deg av øyriket i Stillehavet. De to største øyen er Vitu Levu og Vanna Levu. Det bor 836.00 og hovedstaden er Suva. Innbyggerne er av flere ulike avstamminger. Men opprinnelig kom folket fra Polynesia og Melanesia. For 130 år siden kom inderne som arbeidere til sukkerplantasjene, hentet av kolonimakten England.

De aller fleste har et utsende som vi forbinder med afrikanere, negroide trekk og krusete hår. Mange er svært mørke. Det er stor forskjell på livet i landsbyen og i byene. På øyene og i mange landsbyer eksisterer nesten ikke lønnet arbeid. Her lever de av det de dyrker og det de finner ute i naturen. Landsbyene er en stor ”familie” som hjelper hver andre med å skaffe til veie det som trengs til livets opphold. Ofte har de en høvding, chief, som er øverste leder. Sammen med et styre organiserer han landsbyens ve og lel. ”Det er viktig at alle kjenner sin rolle i landsbyen”, sier en innbygger, ”hvis verden hadde vært bygd på de samme prinsipper som hos oss, hadde det ikke vært ufred mellom mennesker”…

Flere og flere flytter inn til byene og lever et totalt annerledes liv som lønnsmottakere, og blir fort offer for en aggressiv reklameverden. Ikke alle takler dette og følgene er en av de store utfordring for samfunnet. I tillegg kommer en velkjent "regel": med penger følger makt og korrupsjon.

Vi overnattet en natt i hovedstaden Nadi hos ”mamma” på Tropic of Capricon. Det er et hyggelig backpackersted ved sjøkanten 15 min utenfor sentrum .”Mamma” er 67 år og i full gang fra 4 om morgenen til 23 om kvelden, alltid i godt humør og gjør sitt beste for at gjestene skal trives. Til sammen kan hun huse ca 20. Vi betalte 300 kr for et stort familierom med eget stort deilig bad og air con..( Det ble til slutt tre overnattinger hos mamma. Det samme rommet stod klart hver gang).

Skal du oppleve øyparadiset er det bare å komme seg ut på de mindre øyene. Dagen etter tok vi bussen til den andre siden av øya. 5 timers busstur på Kings -road som er hovedveien fra vest til øst. Den går langs vestkysten opp mot nord og nedover østkysten. Vi fikk sett mye av landet, men turen var rimelig tøff. Den første halvdelen var på smale, svingete oljegrusveier i kupert terreng. Men verre skulle det bli. Etter at den siste syklonen hadde herjet vilt for 3 uker siden, var veien nylig åpnet og skulle nå være kjørbar. Den kunne vel sammenlignes med skogsbilveien etter et kraftig regnskyll. Broer var skylt av gårde og trær var veltet. Plutselig var det stopp og vi måtte vente på at stokker ble lempet vekk fra kjørebanen. Men forholdet så ikke ut til å påvirke sjåføren. I 50-60 km braste han inn svingen før han sladda inn på de provisoriske 2-3 m brede trebruene. Mellom vaskebrettene gikk det i sikk sakk, og det var med mm's margin møtende busser og biler skar forbi. Men det pleier som regel å gå bra, og det gikk det denne gangen også!!

Øya er grønn og skjønn. Regntida er ennå ikke over, men det er lengre mellom skurene. Den varer fra november til april. Sukker er øyas andre hovedinntektskilde etter turisme, og det som i Kambodsja og Kina var grønne rismarker, var her sukkerrør. Det kan ligne maisplanter, men ikke så grove og ikke så lange. Vi la for øvrig merke til at mange hadde dårlige tenner, eller manglet tenner.. Dette skyldes nok en kombinasjon av dårlig tilgang på tannlege og tygging på sukkerroer.

Landsbyene lå på rekke og rad, alt fra 5-6 hus til større byer med noen få butikker, og ikke minst kirker!!!! Vi reiste en søndag formiddag og overalt var innbyggerne på vei til eller fra kirke, små og store langs landeveien. Alle var pyntet i søndagsklær. Som på mange av Stillehavsøyene er folket svært religiøse, de fleste kristne. Her må misjonærene ha jobbet hardt. 52% kristne, 37% metodister, 38 % hinduer (indo-fijinask = indisk avstamming) og 8% islam. På Fiji er de mer religiøse enn på lenge. Hovedårsaken er, i følge en vi snakket med, den sittende regjering som tok makta i 2005 via et militærkupp. Regjerninga oppfordrer innbyggerne til å bygge landet ved og samles om felles religiøse/kristne verdier. Som en utalte da jeg spurte hvorfor;” Jo, vi må gå sammen om å få til et fredelig og godt samfunn, vi har jo vært kannibaler”. Da jeg spurte om de måtte tro for å ikke bli kannibaler igjen, smilte han godt. Det var tydelige ulike oppfatninger om den sittende regjering. Mange håpet på at de ville gjøre noe med korrupsjon og maktmisbruk, men dette er lite trolig. Det er valg i 2009, men interessen for dette var vel heller laber. Like etter kuppet var det et høyt spenningsnivå mellom fijianerne og ”indierne” som er den andre store folkegruppen ( ca 60 -40 %) Inderne kom til øya på 1800 tallet for å arbeide på sukkerplantasjene til kolonimakten England. Den nye regjeringa ønsket å innskrenke indernes innflytelse og makt. Dette førte til en del voldelige sammenstøt og konflikter, og mange indere flyttet ut av landet. Nå er de imidlertid i ferd med å flytte tilbake og tilstandene har stabilisert seg. I følge våre kilder er dette mer en politisk konflikt enn en reell motsetning mellom folkegruppene....

Vi hadde som mål på reisa en liten øy øst for hovedøya Vitu Levu, Caqalai. Vi hadde booket på forhånd ,og var blitt fortalt hvor vi skulle gå av bussen for å bli plukket opp av båtferja. Bussen stoppet før ei bru. Det var høyvann og elva ca 20 m bred omgitt av mangrovetrær og frodig vegetasjon. Bussen rakk akkurat fram til det oppgitte tidspunkt når” ferja” skulle gå. Men ingen ”ferje”, var å se, kun en murt liten brygge i elevkanten ga oss håp om at vi var kommet til rett sted. Det var varmt, men det var heldigvis et lite ventehus som vi kunne gå inn i for å søke skygge for den heite sola, ca 38 grader!!!!. Vi ventet og vi ventet. Mens vi satt der kom det en ung mor sammen med sin lille sønn og nevø for å ta en avkjølende dukkert i elva. De var nysgjerrige og ville gjerne vite hvem vi var og hva vi skulle.

Endelig skygge - 38grader - i ventebua, kommer ferja eller???

Ca 30 min etter avtalt tid begynte vi å tro at det var vi som hadde misforstått noe. Men da vår badende landsbybeboer spurte en ung forbispaserende kvinne om hun visste noe om båten , svarte hun at hun mente hun hørte at den kom opp elva nå. Jo, så sannelig, rundt bukta kom "ferja"; en åpen 17 foter med 40 hk påhenger. Vi pusta letta ut, men det var vel ikke denne ferja vi hadde forventa. Etter å ha lempa bagasjen i båten trodde vi at nå var bar det rett til Caqalai island. Men vi ble bedt om å vente i 5 min. fordi han måtte hente bensin på kanna(maurekanne med slange). Nå fikk vi vårt første møte med "Fijitime". Det gikk en time før vi kom oss av gårde. Mens vi satt der og svetta kom det en kvinne og tok kontakt. Hun ventet selv på en båt, men vi kunne fortelle at ingen båt hadde blitt observert. Etter 10 min kom hun tilbake etter å ha fyllt bensin på bilen. Med seg hadde hun is til oss. Saftisen smakte som ”fløte” i varmen.

Men vi kom oss omsider om bord og putret av gårde nedover den brede elva. Strømmen var sterk nå når det var høyvann. I de første 30 min. passerte vi tett mangroveskog på begge sider før vi kom ut i åpnet farvann. Sjåføren kjørte sikk sakk mellom korallene som lå helt opp i vannskorpa selv ved høyvann.

Canqalai

Etter 50 min nådde vi øya!! Den lå der grønn og innbydende, innrammet av den hvite sandstranda, og var akkurat så idyllisk og romantisk som en Stillehavsøy skal være. På øya ligger det bare en enkel resort som er drevet av misjonen. Når det er lavvann kan du gå rundt øya på 10 min. Det var 6 ”hytter” for 2-3 personer bygd av trestokker, palmeblader med stråtak og en "dorm", et hus med 8 senger. Alle hadde vinduer som kunne åpnes, og det var godt!!, for det var over 32 grader både dag og natt. Dusj og do var felles bak palmeblader og bølgeblekk. Myggen ble holdt unna ved hjelp av myggnett over senga. Vi hadde 4 flotter dager i dette øyparadiset. Til sammen var vi mellom 6-8 mennesker. En engelsk familie med to gutter, 6 og 8 år, en italiener, en tysk kvinne og australsk kvinne som jobbet inne på hovedøya. Vi ble en godt sammensveiset ”familie”.

Rundt øya var det rev, og utrolige snorklingsmuligheter. Vi har nå skjønt at det vi ser på foto virkelig er mulig å oppleve. Du svømmer rundt i koraler i alle regnbuens farger og fisker i alle størrelser og fargernyanser. Etter og vært på andre øyer har vi skjønt at her finnes noen av de flotteste undervanns- opplevelser på Fiji. Vi kunne ta på oss dykkemaskene og svømme rundt i et fargerikt akvarium bare 50 m ut fra strandkanten. Men høydepunktet var da vi dro ut med båten til revkanten. Det kan vanskelig beskrives hvordan det er å svømme blant tusenvis av fargerike "akvariefisk" og med noe små reefhaier streifende forbi 5-6 m under deg.

Folkene som drev dette stedet tok sin tro på alvor. Dagen begynte klokka 05. Da ble det trommet inn til bønn. ( det var ikke til å unngå at vi hørte dette, men da de begynte å synge 4-stemt, sovna vi igjen) Ca 10 mennesker bodde på øya samtidig og stelte for oss. Vi ble servert 3 måltider om dagen, pluss te eller kaffe kl. 14. Maten var enkel, men næringsrik; poteter( de lokale brukte ikke poteter, men en erstatning som kunne ligne; kasawa, pølse, kylling, suppe, grønnsaker og pannekake til frokost(og litt frokostblanding). Strømaggregatet ble brukt noen timer hver dag til matlaging, etter kl.20 var det fram med parafinlampe og lommelykt.

Sang og musikk er en viktig del av fijianernes hverdag. Gitar og ukulele er hovedinstrumentene. Vi ble ønsket velkommen med sang, det ble sunget til alle måltider og da vi dro sto vertskapet oppstilt på stranda og sang avskjedssangen flerstemt. Dette skjedde på alle stedene vi var.

Vi har hele tiden bodd på enkle og ” billige” steder. Stråhytter med en smal dobbeltseng og kanskje et lite enkelt bord. På to av stedene hadde vi dusj og do inne i hytta. Alle med kaldt vann, men det var ingen savn pga av temperaturen. På mange av øyene er regnevannet den eneste ferskvannskilden. Vannet blir samlet i store beholdere og når det drypper ut av krana har det som regel nær 30 grader.

Det er relativt dyrt på hele Fiji. På øyene er vanskelig å komme under 500 -600 kr med 3 måltider.

Etter 3 netter dro vi tilbake til hovedøya og Nadi via sørveien. Etter en natt hos "mamma" derfra dro vi ut til Yasava-øygruppa vest for hovedøya. Øygruppa består av over 30 øyer. To øyer var ringet inn på kartet. Vi dro med ”Flyers”, katamaranen som frakter hundrevis av backpackere fra hele verden til et titallsøyer. "Flyers" er en del av et tilbud til folk som er ute etter enkle steder hvor du kan oppleve det ekte Fiji. De fleste overnattingsstedene er drevet av en familie i landsbyen som ligger tett ved. Som regel er en tur inn i landsbyen med besøk til landsbyhøvdingen et av aktivitetstilbudene. Da hører det selvfølgelig med skåling i nasjonaldrikken; Kava. De innfødte, les; menn drikker dette hver kveld. Det lages av en rot som pulveriseres og løses opp i vann. Det ser ikke godt ut, og det smaker heller ikke særlig. Hvis jeg skulle driste meg til en beskrivelse, vil jeg si det kan minne om kvae blandet ut i vann. Stoffet har en "sløvende" virkning. Du merker at kroppen "slapper" av. Fijianerne sier at dette er den daglige medisinen, den er godt for alt. Men kirken er tydeligvis ikke enig. På enkelte øyer er det innført restriksjoner; 14 dager drikking og 14 dager avholdenhet. Hovedårsaken skal være at mennene ikke greier å gjennomføre sine ekteskapelige plikter.

Hit drar du ikke hvis du er ute etter "hoteller" som etter norsk standard har mer en 1-2 *. Her finnes ikke strøm, internett, vin, telefon, aircon eller roomservice. Du ligger i fellesrom, 1-eller 2-3 manns "bur"(stråhytter) med myggnett over senga. Men du får så mye annet!!!

Vi dro først til en liten øy nesten helt øverst i øygruppen. Øya har 2 overnattingsteder,og vårt sted het Bay of Plenty. Etter 5 timer stoppet catamaranen midtfjords i og vi hoppet om bord i båten til vertskapet midt ut i Blue Lagun. Båten var en liten 14 foter, og vi var de eneste gjestene som kom den dagen. Bukta har fått navnet pga den sterke blåfargen. Det ligger mange overnattingssteder rundt omkring på øyene rundt lagunen. Da vi rundet odden og så inn mot vårt utvalgte sted fikk vi hakeslepp begge to. Innerst i ei bukt ser vi stedet, men i stede for en hvit sandstrand så vi bare grumsete vann med små mangroveplanter stikkende opp i vannskorpa. Det var lavvann og båten kom ikke helt inn slik at vi måtte vasse i 50-60 m. Men selv om ikke stedet kunne by på hvite strender hadde vi 5 flotte dager sammen med familien. Vi var de eneste gjestene i 3 av dagene. Det var 4 små hytter som lå oppe på bakketoppen med flott utsikt. Været var ikke det beste så behovet for strandliv var ikke særlig stort. Men de var klar med båten for å frakte folk over til lagunen viss noen ønsket å bade eller snorklinge

Man blir godt kjent med vertskapet når en bor så tett. De ønsker at de som kommer skal oppleve å være en del av "familien", og det gjorde vi. De arr. aktiviteter av ulike slag, de fleste var gratis, bl.a. besøk til landsbyen, skolen og kirken. Vi lærte hvordan de brukte kokosnøttene og hvordan de lagde kurver og tepper av plamebladene. En kveld fikk vi en timers språkkurs. Vi kan nå si 4-5 setninger.

Ellers ble det to fisketurer og besøk til farmen til han far sjøl. Maten vi fikk var stort sett fisk og grønnsaker fra farmen og smakte fortreffelig. Stedet kan anbefales på det varmeste, det var rent og ordentlig over alt. Buret ble vasket hver dag og nytt sengetøy og håndklær fulgte med.

Her bodde vi med flott utsikt utover Blue Lagoon

På besøk i landsbyen med ca 200 innbyggere. Her bor høvdingen.Vi ble bedt
inn og fikk servert kava. Neste gang vi kom til Fiji kunne vi bo gratis hos han.

På vei til landsbyen

Skolebesøk

En tur til foreldrenes bondegård

Norskundervisning

"Mor" lærer meg å flette kurver av kokosblader

Etter to forsøk ble det en slags kurv

Fisketur i "øsende" regnvær.

Vi lærte hvordan kokosnøtta ble knekt, og hva melka og innholdet ble brukt til. Her serveres det en fruktsalat med kokosmelk.

Farvel - og vi skulle videre sørover til Sunset som ligger fantastisk til på spissen av en øy med . Stedet ligger 2 timer fra hovedøya.

Sunset- vårt siste stoppested på Yasawaøyene

BULA!!!

Vi hadde bestilt "Deluxe room"

Ikke så værst.........

Volleyball var fast aktivitet etter te og kaffe kl.15.00

Avskjedssermoni for "Kim" som var 21 år og skulle til fastlandet for å studere

På veiai hjem til landsbyen. Gutta med kavarøtter som skal brukes til kveldens drikk

Folkene bodde i en landsby ca 10 min unna. Ca 100 familiemedlemmer
delte på å jobbe på stedet, 5 dager hver og så fri i 3 uker. Slik fikk alle litt penger for å handle mel, sukker og smør.