New Zealand Sørøya

Vi startet vårt andre besøk på New Zealand med en 10-timers togtur fra Auckland til Wellington

Vi red inn i Wellington i solnedgang.

Hovedstaden Wellington ligger vakkert til med utsikt til havna og med kolonihusene klatrende oppover åssidene.
Den er kåret til en av verdens 10 flotteste byer å besøke og en av grunnene er mangfoldet av kulturtilbud. En hovedattraksjonene er museet Te Papa. Vi har ikke sett noe liknende, verken arkitektonisk eller innholdsmessing med mye interaktiv teknologi. Et eldorado for
unger og voksne...

Men hold på hatt og briller - det blåser katt og kaniner.

Åssidene domineres av restaurerte kolonihus og spennende
nybygg vegg i vegg. Vi gikk med øya på stilker og hånda rundt linsa på leting etter ideer til Mellomveien.

Gerd på 4 dagers skolebesøk i Upper Hut 20 km nord for Wellington

Det var godt å være blant elever igjen: "Språk og bevegelse"

Typisk bybilde for New Zealand; seil og joggere

Hjemmet vårt, en Fiat Ducato 2,3 diesel med Dusj og
Toalett!!!

På vei fra Christchurch og sydover langs Highway 1 var landskapet
flatt og grønt med vanningsanlegg litt større enn de vi er vant med, og sauer er ålreit dyr.
Målet var Lake Tekapo. Etter noen mil tok vi av 1'ern opp mot "Alpene"

Første overnatting i campervanen ved den blå-turkise "Lake Tekapo" som ligger ca 10 mil fra østkysten og grenser inn mot Mount Cook nasjonalpark.

5 km lenger vest, parallelt med Lake Tekapo ligger Lake Pukaki.
Helt i nordenden ligger Tasmanisbreen og Mt. Cook som er
kveldens mål og to gåturer inn i området dagen etter.
Men regner det der inne???

Men neste dag lå Mt. Cook badet i solskinn og vi tok beina
fatt. Innerst kommer isbreen Hooker sigende ut i innsjøen, Øverste laget et helt dekket av grått sand/steinlag.
Sjøen og elevene er helt grå av slam og grusrester.

Litt lunsj og klesvask i bekken før vi tar fatt på en ny tur
innover mot Tasman isbreen, ca 5 km vest for første tur.

T
Moreneryggen gikk på høyre side av stien. Mens Egil gikk
etter vann besteg jeg kanten og kikket ned....(hjelp.)

En pust i bakken med Mount Cook i bakgrunnen.

Neste overnatting var ved innsjø nr. 3 :Lake Ohau, et par mil østover. Bak tåkehavet skimtes Mt.Cook. Flott stille plass med 4 andre i telt.

DYRELIV:

En av de mange "gift-rørene" som er lagt ut for reduksjon av possum bestanden.
Possumen ble importert fra Australia for å rydde ut alle kaninene, men det viste seg å være en stooooor tabbe, fyren spiser bare egg og grønt (snauer trær for blader og bark). Det er ca 60.000.000 av den og øker nå med ca 20.000.000 i året.

Fra fjellheimen gikk turen nedover mot østkysten i brede U- daler (morenedaler).
Her med den nokså uttørra Waitakielva i bakgrunn.

"Clay Cliffs"
På vei inn i et svært spesielt område med myke sand -og grusformasjoner.

Et resultat av 2 mill års erosjon

Kystbyen Omaru vårt første "pingvinstopp"

kystveien fra Omaru til Dunedin

Bla:

Albatross. Et fantastisk syn, 3 meters vingespenn , 160
km i timen. På vei inn til rede med mat til sultne nebb

.
Vi hadde en 4 timer padletur blant seler, sjøløver og sjøfugler i
et stålende vær

En selkoloni på 30-40(furseals), på denne tiden ser man mødre og
store unger kose seg i sola på dagtid. Om natta er mødrne
ute på fiskefangst.

De er ikke noen sosiale vesen, det er sjelden å se flere sammen. Men på denne
fine høstdagen hadde bestemt seg for å gjøre noe sammen..

Det samlet seg et titalls mennesker hver kveld i skumringen
i håp om å få et glimt av den lille "Blåpingvinen". Mødrene
kommer opp hver kveld med mat til de søte små, som ligger og venter i redene innimellom gresstustene i skråningene ved sjøkanten.

e:
Ny Zealands eneste slott lå på halvøyas høydedrag: "Larnach Castle".
www.larnachcastle.co.nz
Det ble bygget av den engelske adelsmannen Larnach i 1871.
Men stedet forfalt på 1900 tallet, og ble kjøpt av et engelsk par i 1967 en i en elendig forfatning. De har gjenskapt slottet slik det var, og stedet er i dag et museum med kafeteria og overnattingsmuligheter. Hagen var spesielt imponerende.

OG SÅ VAR DET PÅSKE: Man tager hva man haver.

Fasinerende og vill kyststripe, med saftige sauebeiter

En stopp og 1- times fin tur gjennom regnskog til McLean fossen

Ferdig med sørlige delen og framme i Qeenstown. I enden av
Lake Wakatipu omkranset av den taggete fjellkjeden Remarkables ligger denne byen som er karakterisert som landets opplevelseshovedstad. Den sagtannede fjellkjeden skifter humør og stemning som dagen skifter lys og byen pulserer fra morgen til kveld. Her har du alle spektakulære muligheter og umuligheter;rafting, fallskjermhopping, ballongtur, funyaks(kajakk med utfordringer) , sykkeldropping på toppene med fly, strikkhopping, cruising, fishing , diving, shooting, alle mulig typer flyturer mellom topper og isbreer, jetboat, hang-gliding, paraflights, skydiving, akrobatflying, fly by wire, osv. Vi valgte og dra forbi etter et par timer med shopping.
Målet var nordenden av innsjøen: Glenorchy.Et lite sted med utgangspunkt for mange flotte vandringsturer.

Queenstown innerst med The Remarkables i bakgrunn

Her på campingen ble vi i ble vi liggende i de første 3
påskedagene og hadde noen to flotte turer.

Endelig oppe! Påskestemning, men kvikklunsjen mangler

Med kurs for årets begivenhet i Wanaka: Flyshowet med fly fra før første verdenskrig og fram til dagens høyteknologiske påfunn..
Stevnet er et av de mest berømte i verden. 100000 tilskuere på 2 dager.
Vi overnattet inne i byen før vi la oss til på stevneplassen fra fredag
til lørdag. Det var en artig opplevelse; mye lyd og vannvittig akrobatikk.

http://www.warbirdsoverwanaka.com

Kan eieren av denne bilen være flyinteressert??

På vei mot vestkysten, over Haast passet og terrenget skifter fra tørre sletter til fuktig regnskog.
Vestkysten har mye regn og det regnet.

Det var bratt og svingete

Kysten er værhard, været presser på fra Tashman havet

Lewis passet

Tilbake mot øst igjen over Lewis passet

Hammer Spring

Kaikura - tilbake på østkysten

Kjent for hval og delfiner

Vi så 6 hvaler som var oppe og trakk luft. Det var mektig å se de store dyrene på nært hold oppe i vannskorpa noen minutter for å trekke luft, for så å gå ned 2000 meter under havflata for å finne mat. Hvert dykk varer fra 45 - 60 minutter

Nordligste delen av Sørøya
På vei nordover langs østkysten.

Nordligste delen av øya - Marlborough med byen Nelson som knutepunkt- er et populært turistområde for Kiwiene selv og for andre. Populære utfartssteder er fjordområde Marlboroughsound, Abel Tasman nasjonalpark og Golden Bay.

Her finner du et mangfold av naturopplevelsene i et forholdsvis lite område med tre nasjonalparker. Området sies å ha det best fra både Nord - og Sør - øya med tropiske strender, regnskog, fjorder og fjell med mange berømte vandreturer.
Her som ellers i landet finnes det muligheter for alle mulige spektakulære utskeielser: rafting, fallskjermhopping, ballongtur, funyaks (kajakk med utfordringer), sykkeldropping på toppene med fly og selvfølgelig: strikkhopping. Men vandre - og kajakkturer er nok de mest populære aktivitetene.

I området rundt byen Blenheim finnes også de beste vindistriktene i landet med over hundre vingårder..
Marlborughs Sauvignon Blanc er rangert blant verdens beste. Flere og flere bønder bytter ut sauen med vinflaska.

Kilometer på kilometer med epleproduksjon

På vei mot Abel Tasman nasjonalpark (begynner ved fjellene i bakgrunnen)

Nasjonalparken er et kjempeflott område telt -, camping - og friluftsliv.

Her var det en stooor stingray (rokke) på sandbunnen litt før bilde ble tatt!!!!

Litt gråvær, men med over 20 grader er flott likevel.

Etter endt padleøkt ble vi og kajakkene hentet i hurtiggående båter, båtene ble kjørt rett på båthengere bak på traktoren med folk og kajakker ombord, og dratt på land. Deretter kjørte vi langs veien som i en hvilken som helst annen buss, for deretter å gå av når det passet

Når alt tøyet er brukt på begge sider er det ikke noe valg

Med ferja tilbake til Wellington (syd på nordøya).
En av lokalbefolkningen i kafeen på ferja.

På kjente trakter, snart halvveis til Auckland

Siste måltid i campingbilen ved landets største
innsjø: Taupo.
En flott måte å reise rundt på og 3 fantastiske uker på sørøya.

Auckland

Bursdagfeiring i Sky Tower Auckland - 328 meter høyt.

Den siste uka i New Zealand gikk med til tre skolebesøk, to i Auckland og en i Tapu, Coromandel, som ligger ca 1,5 t fra hovedstaden. Et av de vakreste områdene i hele N.Z.
Den ene skolen, Point England i Auckland ligger i et strøk med nesten bare innflyttere fra Stillehavsøyene. En fargerik barneskole med nesten 400 elever med en del pedagogiske utfordringer. Den andre skolen lå i utkanten av byen i et nytt boligstrøk med over 720 elever.
Begge skolene hadde mange interessante pedagogiske metoder og løsninger.
Skolen i Tapu er helt forskjellig fra disse. Den er den eneste skolen i det lille samfunnet ved sjøkanten med sine 40 elever. De fleste er maorier. Skolen profilerer seg som et "Marin Academy" og med fokus på ivaretakelse av maorikulturen. Den dagen jeg kom til skolen fikk vi være med elevene til kommunehuset i byen Thames (sentrum for Coromandel) for å overvære "feiringen" av nye statsborgere som hadde slått seg ned i kommunen. Det var en flott seremoni hvor 10 mennesker fra ulike land ble ønsket velkommen av ordføreren, først på maori, så på engelsk. Elevene fremførte to tradisjonelle maoridanser og sang nasjonalhymnen både på engelsk (morsmålet) og maori.

Dette sier noen om hvor sentral den maoriske kulturen står på New
Zealand. Dagens "vestlige" New Zealand er bare litt over 200 år, men landets historie før dette er den opprinnelige befolkning (maorienes) sin kultur. Alle skoler er forpliktet til å lære elevene de viktigste ordene på maori. Alle kommuner er forpliktet til å vise kulturen og landets opprinnelige historie stor respekt, bla ved at offentlige taler blir holdt på maori.

Elever fra Tapu skole underholdt med tradisjonelle maoridanser og sanger

Flott beliggende skole med Stillehavet som skolegård.

Den siste natta og dagen dro vi til Piha på vestkysten, en time fra Auckland. Nydelig strand, ville bølger med tøffe surfere, regnskog med den opprinnelige skogen som en gang dekket det meste av New Zealand, fuglekvitter i alle skalaer. Dette ble vårt farvel med landet som har det meste. En flott avslutning på vårt 10 ukers lange besøk.

Piha

TONGA neste!!

New Zealand - Sørøya.

Øya er delt på langs med de såkalte Southern Alphs. Flere av toppene over 3000 m., og høyest rager Mount Cook, 3764 m.o.h.
Det er stor forskjell på øst - og vestsida.
Vestkysten er svært fuktig, opptil 8 meter nedbør i året. Dette skyldes vindene fra Tasmanhavet som presses opp mot vestsiden av "Alpene", blir avkjølt, vannet kondenserer og det regner.
Når vinden blåser ned på østsida fjellkjeden er den blitt tørr og varm, og tørker ut jorda på slettene. Her faller det bare ca 30 cm nedbør i året. Vindene og været veksler veldig fort pga påvirkning fra Antarktis. Det sies at man ofte har fire årstider på en dag. I motsetning til Nordøya finnes det ingen vulkaner. Fjellområdene har snø om vinteren med mange populære vintersportssteder.
Av New Zealands befolkning på ca. 4,5 mill bor bare rundt 1mill på Sørøya. Særlig den sør-vestlige delen er tynt befolket med sine dype fjorder og uttilgjengelig lier med regnskog på kryss og tvers.

Da europeerne kom til New Zealand rundt år 1800 bestod landet av stort sett bare tett skog. Nybyggere ryddet land for dyrking av jord til sauer, andre husdyr og til tømmer for eksport og skipsbygging. En stor gruppe fra Sør Odalen bosette seg sydvest for Napier på Nordøya i 1870 åra. Interessant lesing i denne forbindelse er: "Johanna's world" av Ø. M. Andresen (vet ikke om boka finnes på norsk). Boka skildrer livet som "nybyggerne" hadde under tøffe vilkår i slutten av 1800 og begynnelsen av 1900tallet.

Over tid ble det meste av jorda skyldt bort og tilbake var en skrinn sandjord som lett tørker ut.
Det jobbes nå med å plante skog i stor utstrekning for å hindre videre erosjon og for å sikre landet tilgang på trevirke. Det meste som plantes ligner på vår furu. I tillegg et det et sterkt fokus på å ta vare på den opprinnelige floraen, trær og planter. Det kan nevens at 81% av vegetasjon på New Zealand ikke finnes andre steder i verden.

Typisk landskap syd på Nordøya.
Etter en spesielt varm og tørr sommer er det dårlig med grønt - sauer og andre dyr sulter..
Jordsmonnet er stort sett sand.

Førsteklasserom (begynner når de fyller 5). Klasserommene var levende og fargerike. Læreren beklaget at de ikke hadde fått opp så mye på veggene ennå... Skolen startet 7. febr. Mål og kriterier var lett synlige.

Farvel Wellington. Ferja tar oss med til Picton, hvor vi hoppet på toget med retning Christchurch. Der ventet campervanen som skulle bli vårt nye hjem i 3 uker

"Alpene" i sikte

Brevannet fra Mt. Cook Nasjonalpark på vei mot Stillehavet

Ved sydenden "Church of the good sheperd" et yndet sted for bryllupsseremonier. Over altertavla er det et stort vindu med
Mt. Cook i horisonten

Vi hadde sett oss ut en DOC-camping. Enkle og billige, ofte med bare do, men denne hadde kjøkken og dusj.
Glad vi ikke måtte bo i telt, det blåste minst stiv kuling. Takk kjære campervan du stod han av!!!

Men vakkert er det. 2 -3 timers tur før sola har kommet
over åskammen

Tasman gleicier, Mount Cook i bakgrunnen. Toppen er bare
44 km fra vestkysten(Tasmanhavet).Mer enn 200 har mistet
livet under forsøk på å nå denne eller andre topper i området. Hovedårsaken er det vekslende været med plutselig stormer som kommer fra Tasmanhavet.

Det var bratt og langt ned. Isbreen er verdenes største
uten om arktisk og Grønnland. De siste 5 km. er horisontale og er på det tykkeste beregnet for å være 600 m tykk. Ikke akkurat hvit.

Etter 5 timer var tær og føtter rimelig såre og ømme. Bedre
å gå de siste meterne barbeint.

Neste morgen, været er svært vekslende.

Falken blir irritert over å bli forstyrret av sin frokost, en av de mange "splesja" possumene vi så, i enkelte områder var det minst en overkjørt possum for hver 100 m.

Hold deg på riktig side av gjerde!!!!

Trolsk!

Her så vi den første "ville" pingvin, den er borterst på stranda. Ser du den????????????????(må ikke forveksles med måka)

Fra Dunedin kjørte vi ut til halvøya Otago Peninsula.
ET FANTASTISK område med et spennende dyreliv. Her hadde vi 3 dager med opplevelser vi neppe glemmer.

Fuglefjell under fyret. Et yndet sted for
mange sjøfugl.

Ganske bedagelig, men ikke å spøke med; Sjøløva koser
seg på stranda i solsteiken.

En utdøende rase: Den guløyde pingvin. Stedet gjør en
fantastisk jobb for å ta vare på arten og å gjenskape naturen slik den var da populasjonen var større, bla ved å plante beskyttende vegetasjon langs kysten. Noen skikkelige
artige skruer. Vi så de på 2 m. avstand i kamuflerte "skur".

Titt deg!!! Reiret i sand

Her fra Sukulentbedene (mest kaktus)

Østkysten fra Dunedin til landets sydligste punkt: Slope
Point går langs en røff og værhard kyst. Området heter Catelin Coast og ligger langs the "Southern Scenic Route".
Langs veien kan man se grotter, fosser og et rikt og mangfoldig plante- og dyreliv. Mange beacher er populære surfesteder

Her skal ingen være i tvil om hva interessen er.

Målet for overnattings var innerst i denne innsjøen.

Hadde vi visst hvor langt og bratt det var tror jeg nok at vi hadde tenkt oss om. Fra 340 til 1375 på 2 timer i tett skog og bratte fjellurer. Her skulle vi hatt med Jørgen med klatreutstyr...

Neste dag var det tur i "Ringenes herre" skogen.

Dette må jo være av interesse for noen i badstua.

endelig en rett strekning, men skogen er tett hele veien.

Regnskogen er tett og det gror maaange forskjellige vekster på hver kvadratmeter. Her må man følge veier og stier ellers er skogen "uframkommelig".

Fox glacier lignet på en norsk isbre, men det spesielle er at man kan være ved kysten, kjøre noen få kilometer gjennom subtropisk regnskog og så er man ved isbreen. Men møkkete var'n. Hit kommer folk i stimer for å se dette fantastiske naturfenomenet.....Over oss sirkler flya fullasta med turister.
Men vi sier: "Kom til Norge, der er det mye finere!!!".

Slutt på regnskog og saftig gras, tørre sletter og sanddekte lier med noen magre beiter. Stakkars sauer!

Hammer Spring har masse sprekker og hull hvor det putrer og koker varmt vann opp fra jordas indre. Dette mineralholdige vannet skal være svært så sunt å dyppe legemet i, det skal hjelpe for alt. Innholdet i de forskjellige badene så ut som varedeklarasjonen på ei farrisflaske!

Vi hoppa ut i det ene bassenget etter det andre og trengte oss ned i folkemengden, alle kulpene med forskjellige temperaturer (opptil 43 grader) og forskjellige mineralinnhold - vi får se om det hjelper på helsa, vi har ikke merka noe spesielt foreløpig.

Noe spektakulært måtte vi finne på.:
På plass i hvalsafaribåten